På tide å gi livet litt mening: Hungry John er tilbake!
Norge har bare en blueslegende. Sorry Reidar, Knut, Vidar og alle dere andre der ute men slik er det. Og når den grovkalibrede stemmen til Hungry John teller i gang sin nye plateutgivelse HAVE YOU HEARD, som om det var bar-utgaven av Disneys intro til sitt mest kjente eventyr, kjenner du forventningene stige. Det er det gode grunner til!

I en tid da det er mange som spør seg om hva som er meningen i alt som skjer rundt oss er det befriende å møte en plateutgivelse, en artist og et band som har tatt vekk all unødvendig innpakning og legger fruktene åpent frem. En artist og et band i fotsporene til Jimmy Reed og Chuck Berry, eller vokal-fenomenet Howlin’ Wolf for den del. De var mestere i å maksimere følelsen de ville gi videre til lytteren. Ingen overspilling, ingen forsøk på å sminke opp bruden, ingen ”pretending” for å si det på bluesens eget mål. Bare rett på – med ekte saker. Og når Hungry John går i gang med åpningslåta ”Cryin’ man” er du der. Følelsen av tårer og blues. Brennende tekster som treffer deg mens du tenker: Det der kunne vært meg.

Blues på sitt beste er som å presse essensen ut av et liv. Det er smerte og ord som beskriver følelsen av å ligge nede, men det er også vilje til å overleve, til å sparke ting i gang og endog by på en betingelsesløs fest av og til. Alle disse essensene finnes på Hungry Johns nye plate. Legenden fra Bergen, som tidlig på 70-tallet loffet rundt i England mens han vekslet på å sitte på fanget til legenden Son House og Canned Heats leder Al Wilson, eller se konserter med Zappa og Pink Floyd, blottlegger følelsene slik bare en bluesmann kan. Både på nevnte ”Cryin’ man” eller på tittelsporet ”Have you heard” opplever du Hungrys potente og brede bluesartisteri, samtidig som han oppleves nådeløst ærlig.

HAVE YOU HEARD er også en sjeldent poengtert plate rent musikalsk. Brutalt poengtert vil noen si! Uansett om du snakker om blues eller rock er det ikke ofte det er slik. En plate som får deg til å heve øyenbrynet interessert – for så å komme med et: ”Hva faen skjedde?” når låta brutalt ender etter tre hardt tilpassede minutter. Eller enda mindre. Ikke mange har gjort denne øvelsen etter at den digitale tidsalderen med CD-formatet og nedlastinger fra cyber space har gitt oss ualminnelig med plass og rom. Du kjenner at bluesens kunst treffer deg – i minimalismens ånd.

Sånn er det. John Lee Hooker lagde sin THE HEALER sent i livet. Bob Dylan brukte omtrent 40 år på å lage bluestriumfen TIME OUT OF MIND. Man skal være forsiktig med å trekke paralleller. Musikk er ikke matematikk. Men har du ført fergen over sundet i en mannsalder så vet du hvordan du skal legge til kaien for å si det sånn.

Den kaien Hungry John har lagt til, rundt 40 år inn i karrieren, kaller på stor interesse fordi HAVE YOU HEARD er et sånt album der ting bare stemmer. Der det sier klikk!  Norges levende blueslegende har noe å melde. Noe som handler om mitt og ditt liv. Om vår fot og vår skjebne. Om våre ekte følelser for blues og rock. Fra påminnelsen om det opprinnelige Fleetwood Mac på åpningssporet, til den primale Jimmy Reed-foten på ”Rockin’ the blues”, en Buddy Miles/ Hendrix-syrete elektrisk bluesfot på ”Congo blues”, sydende sørstats-fot ala Tony Joe White på ”Greasy! Oily!”, eller John Mayalls måte å tenke seg bluesen som en alltid tilstedeværende venn slik Hungry John gjør så utmerket på tittelsporet. Det er en levende kai. En kai der variasjonen er stor men den potente bluesfoten er konstant. HAVE YOU HEARD? Det er bare å la bluesalarmen gå!

Johnny Andreassen, musikkjournalist Blues News

Hungry John – ”Have You Heard”. Utgitt på Hungry Records og distribuert av Bare Bra Musikk. Slippes i ditt nærområde, september 2012.

Billetter 130 / 160 – kjøp billett

Bergensartisten Josefin Winther er tilbake med ny kraft og emosjonelt materiale. Winther, som tidligere har rocket scenen mest med band, er sterkere enn noensinne med det strippete og ærligfølte materialet. Det gir også den delen av settet hvor bandet er med, ekstra tyngde og eksplosiv energi.

De siste årene har hun fått bryne seg på det kritiske London og Reykjavik-publikummet, og høstet fantastiske kritikker på liveshowet sitt.  Hun har også den siste tiden bemerket seg som låtskriver for andre artister.
I 2013 prioriterer hun, forutenom plateinnspilling i New York, opptreden på «hjemme-scenen» Madam Felle, som hun selv sier hun trenger minst en gang i året.  «Å spille i Bergen er som å gå et skiløp etter et langt høydeopphold.»

Josefin sine utgivelser, både singler og album, er tilgjengelige på både iTunes og Spotify.

«Ikke vet jeg hvilken trylledrikk hun har fått i seg på London-klubbene, der hun har opptrådt ukentlig det siste året.» – HISSIG.no

Billetter 100 / 130 – kjøp billett

me and THE BAND`its er et rockeband fra Bergensområdet som spiller røff, fengende og melodiøs musikk med vekt på gode tekster og smakfulle arrangement. Bandet består av låtskriver Kjell Andreasson på vokal og akustisk gitar, gitarfantomet Sigurd Ekenes på elgitar, samt en drivende rytmeklippe i form av Geir Akse på trommer og Lasse Tuastad på bass.

Bandet har bakgrunn i prosjektet «Musikk I Fengsel og Frihet» (MIFF), der Lasse Tuastad har jobbet som musikkterapeut fra år 2000 – 2010. MIFF- tilbudet bygger på ideen om at tidligere fengselsinnsatte trenger oppfølging, både når det gjelder arbeid og fritid, for å lette overgangen tilbake til samfunnet. Medlemmene i me and THE BAND`its har fulgt MIFF-tilbudet i ulike faser, men har de siste tre årene etablert seg som et eget selvdrevet band.

Februar 2012 ble me and THE BAND`its vist på NRK i programposten Underveis. Her ble frontfiguren Kjellemann portrettert i en meget gripende dokumentar med den talende tittelen Blodige tårer.  Kjellemann er den fødte historieforteller. Det er tydelig i de selvbiografiske sangene han lager, men også i måten han formidler stoffet på i en scenesammenheng. Han definerer seg musikalsk inn i den tradisjonsrike historieforteller genren; det som på godt norsk går under navnet «songwriter». «Det er et eventyr» sier Kjellemann, og trekker paralleller til fortellingen om Askeladden som i eventyret om «Prinsessa som ingen kunne målbinde» samlet på alle mulige rare gjenstander på sin vei men som til slutt fikk brukt for nettopp disse. På samme måten har Kjellemann samlet opp erfaringer i form av et levd liv som han tar i bruk i sine sangeventyr. Dette er historier Kjellemann ønsker å videreformidle, og som formidler har han et enestående talent. Han er i stand til å fange en forsamling med en voldsom tilstedeværelse og kraft, og har i tillegg en egen evne til å snakke rett inn i hjertene til folk. I tillegg kan bandet understøtte fortellingene og gi sangene et helt spesielt og autentisk sound. Foruten eget materiale, blir klassiske låter innen «songwriter» tradisjonen tolket og gitt et egendefinert stempel. Gå ikke glipp av me and THE BAND`its magiske musikkverden.

youtube

Billetter 100 / 130 – kjøp billett

De Musikalske Dvergene har holdt på i bortimot 30 år, har gitt ut fem album og har – ifølge egen pressemelding – solgt ca. 60.000 plater. Helt greit det, men vi snakker jo ikke om de voldsomme suksessene her, da. Likevel: Vis respekt for denne gjengen som gjennom sin totale ambisjonsløshet har skapt noe helt unikt, og det til tross for at de stjeler/låner litt herfra og derfra.

«Gitarist Arne er sjøsterk. Han har båt. Den står på land, men det forhindrer ikke at han kan lese både kart og ekkolodd Han kunne godt ha vært oldermann i Hagebåteiernes forening, for han kjenner hvert strå, hver grastust og hver småstein under kjølen.» Vel, nå som båten er kommet på land, (kom den i det hele tatt på sjøen?), er det klart for konsert: 
Ingen vår uten Dvergene på Felle, så nå er det bare å finne frem dansefoten, ta en god torskemiddag og komme seg til Madam Felle.

Billetter 130 / 160 – kjøp billett

De Musikalske Dvergene har holdt på i bortimot 30 år, har gitt ut fem album og har – ifølge egen pressemelding – solgt ca. 60.000 plater. Helt greit det, men vi snakker jo ikke om de voldsomme suksessene her, da. Likevel: Vis respekt for denne gjengen som gjennom sin totale ambisjonsløshet har skapt noe helt unikt, og det til tross for at de stjeler/låner litt herfra og derfra.

«Gitarist Arne er sjøsterk. Han har båt. Den står på land, men det forhindrer ikke at han kan lese både kart og ekkolodd Han kunne godt ha vært oldermann i Hagebåteiernes forening, for han kjenner hvert strå, hver grastust og hver småstein under kjølen.» Vel, nå som båten er kommet på land, (kom den i det hele tatt på sjøen?), er det klart for konsert: 
Ingen vår uten Dvergene på Felle, så nå er det bare å finne frem dansefoten, ta en god torskemiddag og komme seg til Madam Felle.

Billetter 130 / 160 – kjøp billett

Aftenbladet / Fredrikstad Blad / Dagbladet / Aftenposten / Østlendingen

Det er et raust hjem. Et hus der den musikalske takhøyden er stor og der mangfoldige temaer får plass. Ok, så er det kanskje ikke en totalisolert konstruksjon i perfekt vater, men det er et hus byggmester Tommy Tokyo har bygget med hjertet og nevene – et inkluderende hjem der de aller fleste bør og kan finne sin plass. Tommy Tokyo har siden 2002 satt sine tydelige spor i norsk musikkliv med sine direkte og personlige tekster, samt sin oppfinnsomme form for folkrock. «And The Horse Came Riderless…» er Tommys andre album under eget navn og byr på en artist som på helt egenartet vis klarer å røre lytterne med ord og musikk. Da er det ikke så nøye at taket på hans musikalske hus muligens er av bølgeblikk.

«Alberta» heter første singel fra «And The Horse Came Riderless…» – et rasende spark mot blant andre Statoils oljeutvinning i sårbare naturområder i Canada. Og i en tid der brorparten av musikk generelt ikke lenger tør å bruke sin høylytte stemme og innflytelse er «Alberta» en regelrett albue i tennene til oljeselskapene og deres løpegutter. Inspirert av en dokumentaren «Tipping Point – The End of Oil», sett av Tommy i sin egen stue på Onsøy utenfor Fredrikstad, har låta også et klart bånd til hans bestefar som i sin tid emigrerte til Vancouver Island. I samarabeid med World Wildlife Fund ble låta urfremført i Stavanger Domkirke der indianerhøving François Paulette fra nettopp Alberta var på plass. Det ble en følelsesladet kveld som beviste at musikk fortsatt fungerer utmerket både som knyttneve og plaster.

Også låta «Mighty Mother» viser en artist med et sterkt samfunnengasjement. Med hjelp fra Øystein Greni og produsent Jørn Christensen på kor, males det et vakkert bilde med en besk undertone; det er pengene som regjerer jorda vår. Helt siden 2010 har Tommy kvernet ut låter til dette soloalbumet, og med sanger nok til to og et halvt album i skuffen merkes det at albumet har blitt en helstøpt affære. Låter har blitt utelatt – ikke på grunn av manglende kvalitet, men på grunn av at de ikke har passet inn i helheten. And The Horse Came Riderless… er 14 låter som tar opp temaer som ligger hans hjerte nærmest.

I låta «Rattlesnake» knuffes det til ufine mennesker, mens både «King Neptun» og «Canada» tar for seg familiens tradisjon som sjøfolk og utvandrere. «Ida» og «Dear Ann» er personlige låter om sykdom og anti dødsangst og «Nothing To Say» og «All in All» handler om manglende mellomenneskelig kommunikasjon. Felles for dem alle er et direkte språk med lite innpakningspapir. Og for all del; ta det personlig.

Det var på en sen nattevakt, da Tommy Lorange Ottosen fortsatt bodde i Oslo, at han kom over et atlas. Med ønske om å finne et artig motstykke til det han mistenkte andre for å oppfatte som tungsinn, ble artisten Tommy Tokyo til. Balansen mellom det alvorlige og det musikalsk lekende og nysgjerrige gjør seg like gjeldne 11 år etter endt nattevakt. Sammen med musikerne Anders «Longfellow» Lie og Alf Viktor Salvesen (begge kjent fra Tellusalie, bandet til Tommys bror, Ole Jørgen) har mesteparten av albumet blitt til i Shipyard Recordings i det gamle verftet i Fredrikstad eller hjemme på roterommet til Tommy i huset på Onsøy. Hører du godt etter hører du kanskje Tommys hund eller knirking fra godstolen hans.

Som musikalsk rådgiver har Tommy hatt med seg Jørn Christensen, kjent fra prosjekter som De Press, Mercury Motors, Tinkerbell og som produsent for deLillos. På låta «Further The Distance Grew» er det lagt elegante strykere uten på noen måte å klisse det til. Christensen bidrar dessuten spredt utover plata med ulike instrumenter og detaljer, noe som igjen gjør lydbildet rikt, men aldri overlesset. I tillegg medvirker både Øystein Greni og trommeslager Olaf Olsen fra BigBang på sangen «Far Between far between highlights (and further the distance grew)» – en dyster skildring om å vokse opp i en storby uten faste holdepunkt og familie. På ny lar Tommy fortellerens blikk vandre til de svakeste i rommet.

Tommy Tokyo ble oppfunnet i 2001, like etter at karrieren som medlem av bandet Piggyback var over. Året etter ga Tommy ut en selvtitulertt EP, men det tok fem år til før hans første (og forrige) album kom ut. «Octopusdrunk & Arms to Prove It» ble utgitt på uavhengige Osito Records, et album som han delvis hadde spilt inn på sitt eget kjøkken i Fredrikstad. Tilbakemeldingene var positive, selv om skiva fikk litt pepper for hjemmesnekret lydbilde.

Først som frontfigur, låtskriver og motor i bandet Tommy Tokyo and Starving for My Gravy sperret publikum øynene opp for Tommys musikalske talent. Backingbandet bestod av medlemmer fra Ricochets, Peru You, Apoptygma Berzerk og Maria Solheim band, og sammen gjorde de det skarpt under by:Larm i 2007 i Trondheim. Albumet «Smear Your Smiles Back on» ble en ubetinget suksess da det kom ut i 2008, og ble kåret til årets album av Aftenposten, Spellemann-nominert og gull-sertifisert. Tommy Tokyo and Starving for My Gravy hadde landet med et brak!

I 2010 kom oppfølgeren «Go Time, Showtime & Absolute War», et mer ambisiøst prosjekt spilt inn i Wales med stjerneprodusenten Head (P. J. Harvey, Madrugada). Anmeldelsene var strålende og albumet ble også denne gangen nominert til Spellemannprisen. «De minimalistiske og skrikende triste låtene, der firebarnsfaren skråler som en tvangsinnlagt mer enn han synger, fremstår som musikalperler underlagt punkens krav til lengde.» skrev VG om bandets andre (og foreløpig siste) utgivelse. Tommy selv kaller albumet «istappen»…

Med «And the Horse Came Riderless…» har istappen smeltet. Tommy andre album på egne ben vitner om en artist med et brennende engasjement og varm omtanke. Tommy Tokyo inviterer lytteren til et helhetlig måltid musikk, der både tekst, melodi og en leken produksjon både utfordrer og oppfordrer slik få andre gjør det på våre breddegrader. Tommys hus er kanskje ikke noe palass, men det er et raust hjem for alle elskere av god musikk. Velkommen inn.

Billetter 180 / 210 – kjøp billett

Test dine kunnskaper om film, bøker, radio, fjernsyn og musikk! Alene eller sammen med venner. Garantert høy stemning og konkurransefaktor.

Disse kveldene tilbyr vi Quiz & Hamburger for kun 99kr. Ta med en venn eller to, møt opp i god tid før 21:00, meld deg på quizen og nyt en burger 🙂 Vi garanterer god stemning !

Fine premier etter hver omgang. Sesongvinner får en ekstra fin premie !

Quizdatoer – onsdager kl 21:00 – våren 2013: 13. februar, 13. mars, 10. april og 15. mai